Vinter-OL 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beijing 2022
De 24. vinterolympiske leker
2022 Winter Olympics logo.svg
VertsnasjonKina
Deltagernasjoner91
Utøvere
(Ukjent)
Idretter15
Øvelser109
Åpningsseremoni4. februar 2022
Avslutningsseremoni20. februar 2022
ÅpningsstadionBeijings nasjonalstadion
← Forrige
Pyeongchang 2018
Neste →
Milano/Cortina 2026

Vinter-OL 2022 er de 24. olympiske vinterleker og arrangeres fra 4. til 20. februar 2022 i Beijing og områder ved Yanqing og Chongli i Kina.

Grener[rediger | rediger kilde]

Som i 2018 skal det konkurreres i 15 ulike idretter, med totalt 109 øvelser. Sju nye øvelser er lagt til: big air i freestyle for menn og kvinner, monobob for kvinner, mikslagkonkurranse i freestyle, mikslagkonkurranse i skihopping, mikslagkonkurranse i snowboardcross og miks-stafett i kortbaneløp på skøyter.

Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren. «Detaljer» viser øvelsene fordelt på dager.

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Olympiske arenaer under Vinter-OL 2022

I februar 2021 annonserte Beijing at alle arenaene til Vinter-OL 2022 skulle benytte fornybar energi.[1]

Olympiaparken[rediger | rediger kilde]

Fem is-idretter skal arrangeres i Olympiaparken i Beijing, Hovedstadsstadion og Wukesong sportssenter, som alle var arenaer i Sommer-OL 2008.

Beijings olympialandsby for Vinter-OL 2022

Beijings olympialandsby ble i 2009 tatt i bruk til andre formål. Det er derfor bygget en ny olympialandsby i mindre skala. Den nye landsbyen er en del av Olympiaparken i Beijing som er en del av Nasjonalt olympisk sportssenter.[2]

Andre arenaer[rediger | rediger kilde]

Big Air for snøbrett og freestyle skal arrangeres i et nyutbygget urbant område i Shijingshan-distriktet i Beijing.[3]

Yanqing-området[rediger | rediger kilde]

I Yanqing-distriktets fjellområde Xiaohaituo skal aking, bobsleigh og alpine grener arrangeres.[5][6]

Zhangjiakou-området[rediger | rediger kilde]

Byen Taizicheng i Chongli-provinsen og byen Zhangjiakou i Hebei-provinsen er vertskap for langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting, snøbrett og freestyle.[7]

  • Beijings nasjonalstadion

  • Beijing nasjonale vannsportsenter

  • Beijing nasjonale skøyteoval

  • Shougang Big Air

  • Beijing nasjonale innendørsstadion

  • Hovedstadsstadion i Beijing

  • Wukesong sportssenter

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Deltakerland[rediger | rediger kilde]

Deltakerland
Per 24. januar 2022 (2022 -01-24) har følgende 91 nasjoner minst en kvalifisert utøver til lekene.
Nasjoner som deltok i 2018, men deltar ikke i 2022. Nasjoner som skal delta i 2022, men deltok ikke i 2018.
Fotnoter

a  Russland er utestengt fra å delta, men godkjente russiske utøvere deltar under Russlands nasjonale olympiske komités navn og flagg (ROC).
b  Nord-Koreas nasjonale olympiske komité er suspendert.
c  Haiti og Saudi-Arabia debuterer i vinter-OL.

Program[rediger | rediger kilde]

 ÅS  Åpningsseremoni  —  Kvalifisering  ●  Finaler     Oppvisningsgalla  AS  Avslutningsseremoni
Februar 2022 Ons
2. 		Tor
3. 		Fre
4. 		Lør
5. 		Søn
6. 		Man
7. 		Tir
8. 		Ons
9. 		Tor
10. 		Fre
11. 		Lør
12. 		Søn
13. 		Man
14. 		Tir
15. 		Ons
16. 		Tor
17. 		Fre
18. 		Lør
19. 		Søn
20. 		Øvelser
De olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Aking Aking — ● — ● ● ● 4
Alpint Alpint ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 11
Bobsleigh Bobsleigh — ● ● — ● ● 4
Curling Curling — — — — — — ● — — — — — — — — — — ● ● 3
Freestyle Freestyle — ● ● — ● ● ● — ● ● ● ● ● ● ● ● 13
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 14
Ishockey Ishockey — — — — — — — — — — — — — — ● — — ● 2
Kombinert Kombinert ● ● ● 3
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter ● ● ● ● ● ● ● ● ● 9
Kunstløp Kunstløp — — ● — ● — ● — ● — ● 5
Langrenn Langrenn ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 12
Skeleton Skeleton — ● ● 2
Skihopping Skihopping ● ● ● — ● ● 5
Skiskyting Skiskyting ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 11
Snøbrett Snøbrett — ● ● ● ● ● ● ● ● ● — ● ● 11
Totalt 0 0 0 6 7 8 10 6 8 6 7 6 6 9 7 6 4 9 4 109
Kumulert total 0 0 0 6 13 21 31 37 45 51 58 64 70 79 86 92 96 105 109
Februar 2022 Ons
2. 		Tor
3. 		Fre
4. 		Lør
5. 		Søn
6. 		Man
7. 		Tir
8. 		Ons
9. 		Tor
10. 		Fre
11. 		Lør
12. 		Søn
13. 		Man
14. 		Tir
15. 		Ons
16. 		Tor
17. 		Fre
18. 		Lør
19. 		Søn
20. 		Øvelser


Valg av vertsby[rediger | rediger kilde]

Fem byer utarbeidet søknader om å få arrangere lekene. Frist for å melde sin interesse for vinter-OL 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOK) var 14. november 2013, og frist for innsendelse av «questionnaire» (søknad) til IOK var 14. mars 2014. IOK valgte deretter kandidatbyer til neste søkerrunde samtidig med undertegning og betaling av kandidaturavgift sommeren 2014. Frist for ferdig utarbeidet var januar 2015.[8]

IOKs 128. sesjon i Kuala Lumpur 31. juli 2015 valgte Beijing som arrangørby for vinter-OL 2022.[9] Beijing fikk i avstemningen 44 stemmer, mens Kasakhstans største by Almaty fikk 40 stemmer.[9]

Søkerbyer[rediger | rediger kilde]

Da fristen for å melde sin interesse for Vinter-OL 2022 gikk ut 14. november 2013 hadde seks byer meldt interesse,[10] noe som ble redusert til fem da Stockholm senere trakk seg.[11]

Byer som deltok ved avstemningen[rediger | rediger kilde]

Avstemming – arrangør av Vinter-OL 2022
Kandidat Nasjon Stemmer
Beijing Kina 44
Almaty Kasakhstan 40

Norges Nei til Vinter-OL i Oslo 2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oslo2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[13] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[14][15] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[16]

På sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[17] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[18] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[19] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[19] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[19] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[20]

Logoen for Lvivs søknad.

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[21][22] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[23] Mer enn 7 000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[24] og utløste debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[25][26]

Byer som trakk søknaden før avstemningen[rediger | rediger kilde]

  • Norge Oslo (Norge):[27] I en folkeavstemning gjennomført blant innbyggerne i Oslo 9. september 2013 sa 172 837 (55,08 prosent) ja, mens 140 982 (44,92 prosent) sa nei på spørsmålet «Bør Oslo kommune søke om De olympiske vinterleker og Paralympiske leker i 2022?». 9519 (2,94 prosent) av stemmene var blanke.[28][29] Oslo trakk seg da det ikke ble garantert statsstøtte.
  • Ukraina Lviv (Ukraina)[12]
  • Polen Slovakia Kraków/Jasná (Polen/Slovakia):[12] Trakk seg etter en folkeavstemning i mai 2014.
  • Sverige Stockholm (Sverige): Trakk sin interesse i januar 2014.[30]

München (Tyskland),[31] Barcelona (Spania),[12] St. Moritz (Sveits) og flere andre var tidligere interessert, men trakk seg uten å ha søkt. München og St. Moritz hadde folkeavstemning med negativt resultat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Beijing intends to run the Olympic games next year on purely green energy». industribune.net. Besøkt 28. februar 2021. 
  2. ^ «北京冬奥村不出售 赛后成人才公租房». Beijing2022.cn. 
  3. ^ «Beijing 2022 Coordination Commission chair praises plans for snowboard big air after venue visit». Inside the Games. 
  4. ^ «Beijing 2022 Coordination Commission chair praises plans for snowboard big air after venue visit». insidethegames.biz. 
  5. ^ «Beijing promises to overcome lack of snow for 2022 Winter Olympics». The Guardian. 31. juli 2015. 
  6. ^ «Here's the 2022 Winter Olympics Venue, In The Middle of Winter». 1. august 2015. 
  7. ^ «Beijing announces gym layout for 2022 Winter Olympics». People's Daily Online. 20. februar 2014. 
  8. ^ «Hva skjer når mot OL 2022?». Oslo kommune. 6. juli 2012. Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 24. august 2012. 
  9. ^ a b «Beijing fikk vinter-OL i 2022». Aftenposten. 31. juli 2015. 
  10. ^ «Rising interest in Olympic Winter Games as six cities bid to host 2022 Games». IOC. 15. november 2013. Besøkt 16. april 2014. 
  11. ^ «Five bid cities submit Application Files to host 2022 Olympic Winter Games». IOC. 14. mars 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  12. ^ a b c d «Her er Oslos OL-konkurrenter», artikkel i VG 11. september 2013
  13. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  14. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  15. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  16. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  17. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  18. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  19. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  20. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  21. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  22. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  23. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  24. ^ Dokumenter og nedlastinger Arkivert 7. oktober 2014 hos Wayback Machine., Oslo 2022 Candidate City
  25. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  26. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  27. ^ «Her sier Idrettstinget ja til OL». NRK Sport. 9. juni 2012. Besøkt 9. juni 2012. 
  28. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  29. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  30. ^ «– Sverige sitt nei aukar sjansane for OL i Oslo». NRK Sport. 17. januar 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  31. ^ «Voters deliver resounding no to Munich 2022 Winter Olympics bid», fra Deutsche Well, 11. november 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinter-OL_2022&oldid=22214633»